Mer enn bare et filter:
Energi, effektivitet og ren luft i den grønne tidsalder

Dårlig luftkvalitet kan forårsake alt fra irriterte luftveier og hodepine, til mer alvorlige helseproblemer som astma og hjertesykdommer. Så, hvordan kan vi forbedre luftkvaliteten samtidig som vi minimerer energiforbruk og karbonavtrykk?

I denne «grønne tidsalderen» er det viktig å vurdere alle aspekter av byggdriften - inkludert hvordan vi filtrerer luften vi puster inn. Luftfiltrering er en kritisk komponent for å bevare ren innendørsluft, og ved en trinnvis tilnærming vil vi her belyse tre viktige trinn: Valg, Bruk og Skifte av luftfilter – tre trinn som hver adresserer sitt eget sett av problemstillinger. Ved å følge disse trinnene kan man ikke bare sikre optimal luftkvalitet, men også redusere driftskostnadene og miljøpåvirkningen.

Trinn 1: Bærekraftig valg av Luftfilter

Vurder forurensningsgraden
Det første trinnet i prosessen er å bestemme hvilken type luftfilter man behøver. Hvordan bestemmer vi hvilket filter som er mest hensiktsmessig for et spesifikt rom – gitt forurensningsgraden utenfor? Er det forskjeller i behovet for filtrering mellom et sykehus og et hotellrom? Dette avhenger av flere faktorer, inkludert byggets geografiske plassering, og dermed uteluftens kvalitet. I Norge er det vanlig å klassifisere områder etter forurensningsgraden i grønn, gul, og rød sone. WHO har en tilsvarende inndeling: Outdoor Air (ODA)-klassifikasjoner i ODA 1, 2 og 3. Slike data er lett tilgjengelig på nettsteder som Miljødirektoratet eller Luftkvalitet-nbv.no.

Velg riktig filterkategori
Det neste man bør vurdere er tilluftskvaliteten, som også deles inn i ulike kategorier. SUP 1 er for eksempel for sykehus og steder hvor ekstremt ren luft er nødvendig, mens SUP 2 er mer vanlig for kontorer, skoler, og hoteller.

Praktisk eksempel
La oss ta et hotell i Bjørvika som et praktisk eksempel. Hotellet er lokalisert i en Grønn/Gul sone, med en partikkelforurensning (PM 2.5) på 6,6 µg/m³. Ettersom dette tilsvarer ODA 2 i WHOs kategorisering, vil et luftfilter måtte redusere partikkelkonsentrasjonen med 62% for å nå ønsket tilluftskvalitet (SUP 2). Et bra F7 filter vil ha en effektivitet på ca. 70% på PM 2.5, og er derfor et passende valg.

Trinn 2: Bærekraftig bruk av luftfilter

Eurovents Energiklassifisering
Det andre trinnet handler om energiforbruk. Her er Eurovents energiklassifisering et nyttig verktøy. Klassifiseringen går fra A+ til G, og hjelper med å velge det mest energieffektive filteret. Et A+ eller A filter vil redusere energikostnadene betydelig over tid, uten at det går på bekostning av luftkvaliteten.

Energibesparende Filter - kombiner fremragende filtreringseffektivitet med redusert energibruk Luftfilterets effektivitet og energiforbruk går hånd i hånd. Filter med høyere trykkfall krevet at ventilasjonssystemet jobber hardere, noe som fører til høyere energiforbruk og økte kostnader.

Et energieffektivt filter gir besparelser på flere fronter: 

Informasjon om energiklasser fra Eurovent:

- Mennesker: Bedre luftkvalitet fører til økt velvære, redusert sykdomsrisiko og forbedret produktivitet 

- Miljø: Redusert energibruk betyr et mindre karbonavtrykk – som igjen bidrar til å nå bærekraftsmålene 

- Prosesser: For industrielle aktører kan dette bety effektiv drift, færre avbrudd og potensielt lenger levetid for produksjonsutstyr

Praktisk eksempel:
Et eksempel på et energibesparende filter er Camfils nye generasjon Hi-Flo filter. Dette filteret har ikke bare høy effektivitet i forhold til partikkelfiltrering, men har også et lavt energiforbruk. I tillegg til å bidra til en sunnere inneluft, fører det også til reduserte energikostnader og karbonutslipp. I et kontorbygg kan man ved å bytte fra et eldre filterdesign til Hi-Flo, oppnå energibesparelser tilsvarende strømforbruket til dusinvis av datamaskiner over et år. Slike små grep kan gi betydelige økonomiske besparelser.

Trinn 3: Bærekraftig skifte av Luftfilter

Trykk for å kalkulere dine besparelser:

Når bør man skifte?
Det tredje og siste trinnet i denne prosessen er å vurdere når man skal skifte luftfilter. Å vite når man skal skifte et filter kan virke som en enkel oppgave, men dette vil variere avhengig av mange faktorer som uteluft, driftstid, energipriser, og selv mikrobiologisk vekst i filteret. Å skifte filter for tidlig kan føre til unødvendige kostnader, mens å vente for lenge kan forringe tilluftskvaliteten og øke energiforbruket.

Tidsriktig skifte kan være like viktig som selve filtervalget
Synes du det er vanskelig å vite når du skal skifte filter? Med Camfils LCC-program blir denne avgjørelsen en enkel, men også vitenskapelig prøvet prosess. Systemet tar hensyn til en rekke faktorer, som driftstid, energipriser og karbonavtrykk for å bestemme det optimale tidspunktet for filterbytte. Dette kan føre til lengre filterlevetid, noe som igjen resulterer i økonomiske besparelser. Men viktigst: ved å sikre at filteret skiftes ut på riktig tidspunkt kan man kontinuerlig opprettholde høy innendørs luftkvalitet – noe som er avgjørende for helse og velvære.

Praktisk eksempel:
Ved hjelp av Camfils LCC-program kan for eksempel en hotellkjede vurdere den optimale tiden for å skifte filter i hvert av sine hoteller. Ettersom hvert hotell kan ha forskjellige driftstider, plasseringer og andre faktorer, vil dette programmet gi en tilpasset anbefaling – noe som igjen kan resultere i økonomiske besparelser og bedre luftkvalitet for gjestene.

Konklusjon

Å navigere i labyrinten av luftfiltervalg, energieffektivitet, og skiftetidspunkter kan virke utfordrende. Men disse beslutningene har langtrekkende konsekvenser, ikke bare for bygningens driftskostnader, men også for menneskers helse og for miljøet.

En korrekt filtreringsgrad kan dramatisk forbedre livskvaliteten for menneskene som oppholder seg i et bygg. Dette inkluderer både fysisk helse, som reduksjon i luftveisproblemer og allergiske reaksjoner, men også mentale aspekter som konsentrasjon og velvære. Valget påvirker ikke bare enkeltpersoner; det kan ha en dominoeffekt på produktiviteten i kontorer, læringsutfall i skoler, og pasienttilfredshet i helsetjenester.

Når det gjelder energiforbruk, kan de økonomiske besparelsene være betydelige. Ved å benytte seg av verktøy som Eurovents energiklassifisering, og ved å velge høykvalitetsfilter som Camfils neste generasjon Hi-Flo, kan en bygning redusere sitt energiforbruk markant. Dette kan føre til reduserte driftskostnader og en nedgang i karbonfotavtrykket, noe som er viktig i en tid der klimaendringer blir stadig mer merkbare.

Skiftetidspunktet for et luftfilter er også kritisk, da for tidlig eller for sent bytte kan enten føre til unødvendige kostnader eller risiko for forringet luftkvalitet. Verktøy som Camfils Livsløpskostnadsprogram (LCC) og hygieniske standarder som VDI 6022 gir en mer målrettet tilnærming til dette, som tar hensyn til en rekke faktorer, inkludert mikrobiologiske forhold.

I sum, ved å tilnærme seg valg, bruk og skifte av luftfilter på en metodisk og informert måte, kan bygg- og ventilasjonsbransjen i Norge ikke bare oppfylle sitt grunnleggende mandat for å skape sunne og trygge innemiljøer, men også bidra til de større målene om bærekraft og klimabevissthet.

Det handler om å skape et balansepunkt hvor helse, miljø og økonomi går hånd i hånd, for å forme et mer bærekraftig samfunn for alle.

Trenger du hjelp til å utføre en LCC-analyse? Kontakt oss gjerne!