Annonsørinnhold:
Legionellaforbyggende tiltak MÅ baseres på en risikovurdering
Selv med et regelverk for legionella og en omfattende legionellaveileder ser man ingen nedgang i legionellatilfeller i Norge. Korona-pandemien har bidratt til økt fokus på smitte, men også til vekst av legionellabakterier i stillestående vannanlegg, noe som skyldes nedstenging av samfunnet.
- Vi opplever økt fokus i forhold til legionellaproblematikk, men mangel på kunnskap hos eiere og de som drifter byggene fører ofte til at det legionellaforebyggende arbeidet ikke blir gjennomført på en riktig måte, sier seniorrådgiver i Unilabs miljømikrobiologi Eirik Ask.
Korona har også satt fokus på smitte generelt i samfunnet. Det er store likheter mellom risikogruppene til de som får legionellasykdom og de som blir koronasyke. Det er personer med svekket immunforsvar og eldre som er mest utsatt for alvorlig sykdom.
- I Europa er det en generell økning i legionellasykdom, blant annet ser vi en kraftig økning i Danmark. Den stigende trenden i Norge kan skyldes at vi oppdager stadig flere legionellasmittede, fordi helsevesenet har blitt flinkere til å teste pasienter med lungesykdom. At Norge har et langt lavere antall sykdomstilfeller enn i våre naboland skyldes sannsynligvis at vi har et godt regelverk og økt fokus på legionellaforebyggende arbeid, fortsetter Ask.
- Vi som er et mikrobiologisk laboratorium ser at det er hyppigere forekomster av legionellabakterier nå enn tidligere. Spesielt hotellene har vært utsatt og mange av disse har derfor innført ekstra rutiner for gjennomspyling av lite brukte tappepunkter, sier Bjørn Roheim, overingeniør i Unilabs.
Vil du vite mer om dette? Meld deg på webinar med Unilabs og Armaturjonnson her!
Hotellbransjen overveldet av vannbehandlingsleverandører
I årene 2013-15 ledet Unilabs et stort legionellaprosjekt for NHO Reiseliv. De testet ulike vannbehandlingsteknologier fra forskjellige leverandører, i en rekke hotellbygg som hadde fått påvist legionella. Prosjektet ble initiert av hotellbransjen med bakgrunn i usikkerhet hos byggeiere og driftere om hvilken behandlingsmetode som var mest effektiv.
- Hotellene opplevde stort påtrykk fra selgere som «alle» påstod at de hadde et perfekt utstyr for legionellabekjempelse og -forebygging. Av den grunn oppstod det derfor usikkerhet blant de potensielle kjøperne om hva man burde velge, forteller Ask.
Hotellene kontaktet sin interesseorganisasjon NHO Reiseliv, og sammen med Unilabs og Folkehelseinstituttet inviterte de leverandører til å montere utstyret sitt på ulike hoteller. Anleggene ble fulgt opp med vannprøver. Roheim og Ask presiserer at dette ikke var en vitenskapelig studie med like betingelser i de forskjellige byggene.
Resultatene kan leses på NHO Reiseliv sine hjemmesider, men hovedkonklusjonene er at teknologiene fungerer i varierende grad, samt at det tok lengre tid å bli kvitt legionellabakteriene enn først antatt. I tillegg viste prosjektet at slikt vannbehandlingsutstyr trenger god oppfølging, både fra leverandør og fra driftere.
- Det er spesielt viktig å spyle gjennom lite brukte tappepunkter slik at nytt kjemikalieholdig vann kommer inn i alle deler av rørsystemet. Det viser seg også at det ofte svikter i kommunikasjonen mellom leverandør og kunde, og at det mangler beskrivelse og opplæring i forhold til kontrollrutiner og begrensninger ved det monterte anlegget. Ovennevnte utfordringer i prosjektet og senere erfaringer viser at vannbehandlingsutstyr ikke er noen «quick fix», men at dette må følges opp med gode rutiner og legionella-analyser, sier Roheim.
Meld deg på webinar med Unilabs og Armturjonsson her!
Trender i Norge
Norge har hatt to store legionellautbrudd, i 2001 (Stavanger) og 2005 (Østfold). Vi har et generelt kjøligere klima enn mange andre land. Dette fører til mindre bruk av kjøletårn, som ofte er årsak til store legionellautbrudd. I tillegg har vi et bedre system for vannoppvarming enn mange sydligere land. Regelverket påvirker også sannsynligheten for oppblomstring av Legionella ved å sette krav til temperatur på kaldt og varmtvannet.
Det er dermed ikke sagt at riktig temperatur er tilstrekkelig for å komme legionellabakterien til livs. Det er en rekke andre faktorer som påvirker smitterisiko.
-Under de store utbruddene i Stavanger og i Østfold ble det panikktilstander, og media var med på å «hause» opp situasjonen. Vi har også sett tendenser til dette når det har blitt påvist legionellabakterier i private eller offentlige bygg, eller ved tilfeller av legionellasyke personer. Det er viktig med balansert informasjon, og å sette smitterisiko i riktig kontekst. Å bruke skremselspropaganda for å selge mer utstyr for legionellabekjempelse er ikke veien å gå, mener Ask.
Det finnes oppvekst av legionellabakterier i kaldtvannsrør. I senere tid med mye stillstand i rørene har det blitt påvist Legionella i mange prøver fra kaldt vann. Ved normale rutineanalyser tas det prøver av blandet vann, fordi man da får sjekket både kaldtvannet og varmtvannet for samme kostnad. Erfaring viser at funn av legionella i prøver av blandet vann ofte bør følges opp med «rene» kaldtvannsprøver. Dette for å kunne iverksette de riktige tiltakene der hvor veksten skjer.
I Norge anser vi at dusj og tappevannsystemer er den største smittekilden til legionellasykdom.
Legionellaforebyggende rutiner bør baseres på risikovurdering og analyseresultater
Det er med stor sannsynlighet legionella i mange vannsystemer i Norge som ikke oppdages. Uten at vannet blir analysert vet man heller ikke hva slags rutiner og tiltak som bør iverksettes.
Særlig viktig er helseinstitusjoner fordi det her finnes mennesker i risikogruppene. Folkehelseinstituttet mener at det kan være store mørketall i forhold til underdiagnostisering av legionellasykdom.
- Vi ser en tendens til at flere ønsker å kjøpe seg en slags «legionellaforsikring» ved å investere i et kjemikaliedoseringsanlegg selv om det ikke har vært påvist legionellabakterier i rørsystemet til virksomheten. Skal man ha et anlegg for kontinuerlig vannbehandling må en slik avgjørelse baseres på en risikovurdering. Er det ikke påvist legionellabakterier ved virksomheten er det oftest tilstrekkelig med gode forebyggende rutiner som er tilpasset bygget, sier Ask.
- Vi er ikke imot at det benyttes kjemikaliedosering, men vi ser at noen ganger kjøpes det inn utstyr, og så glemmer man at det må være oppfølging. Spesielt nå under koronatiden har teknisk personale i en del tilfeller glemt å etterfylle rørene i stillestående bygg med kjemikalieholdig vann.
- De som selger vannbehandlingsanlegg gir ofte inntrykk av å selge trygghet, men det er ikke alltid denne tryggheten er reell. Kjemisk behandling har også et miljøaspekt ved seg, samt at det finnes en del bieffekter som korrosjon og misfarging av utstyr. Det å tilsette kjemikalier i drikkevann gjør man bare hvis man må. Av den grunn må det foreligge en grundig risikovurdering som konkluderer med at et kjemikaliedoseringsanlegg er nødvendig, tillegger Ask.
Kunnskap er nøkkelen til suksess
Oppblomstring av legionella kommer ofte som følge av mangel på kunnskap.
- Dette går først og fremst på drift. Alt ifra at man ikke har kontroll på vanntemperatur, blindrør og stillestående vann i lite brukte tappepunkter. Ved å gjennomføre en risikovurdering først, noe som man ofte kan gjøre selv, kan det iverksettes gode forbyggende rutiner. Det kan imidlertid være en god ide å søke faglig kunnskap for å komme riktig i gang med prosessen, forklarer Ask.
- Vi opplever at teknisk personell tror det kun er i dusjen at legionellabakteriene vokser, men bakteriene vokser ofte i andre deler av rørsystemet. Vi har et program hvor vi lærer opp personell i virksomheter til å gjennomføre sine egne risikovurderinger. I tillegg får de et skriftlig underlag som gjør jobben enklere å gjennomføre. I disse koronatider har vi også nettkurs som gjør at de slipper å reise, legger Roheim til.
- Skal du ha «kontroll» må du iverksette tiltak, og tiltakene bør baseres på kunnskap og analyseresultater. Å gjennomføre tiltak uten å sjekke resultatene av disse er ikke en optimal måte å jobbe på, avslutter Ask og Roheim