Slik mener en ekspert man bør løse legionellaproblemet

Rørleggermester og VVS- ingeniør Thore Andreassen har arbeidet med legionellaproblematikk siden det store utbruddet i Stavanger i 2001. Han startet firmaet TermoRens as i 1994. Firmaets spesialitet er rens av rørsystemer og varme- og kjølesystemer for å opprettholde god energi uten driftsstans. I tillegg driver de med rens av vannledninger for å fjerne bakterier og riktig vannmengde. Firmaet produserer alle sine produkter selv og har i dag kunder over hele verden. I Norge har de store kunder både på land og off-shore. Dermed har de også skapt en egen Offshore-avdeling på Os utenfor Bergen.

Les mer om TermoRens AS her!

Usikkerhet og valg av metode

Andreassen mener det er mange som ikke har satt seg nok inn i legionellasikring og forstår at det er forvirring rundt hva som er det beste og mest effektive vertøyet for å forebygge og bekjempe legionella.

– Mange vet ikke om ansvaret de har om et utbrudd skulle skje og ikke minst er det en stor kostnad man helst ville vært foruten. De fleste forholder seg ikke til legionellaproblematikken før de har problemet selv, i form av utbrudd eller forespørsel fra kunde. Med mange aktører som markedsfører seg godt kan teknisk ansvarlig for anlegget få mange, og svært forskjellige svar, sier Andreassen.

Andreassen er jo leverandør selv, men understreker at han er opptatt av å jobbe med med alle metodene og har bred erfaring om hva som virker, samt ulemper og fordeler ved de ulike metodene. – jeg leverer selvfølgelig det som er beskrevet, men gir klar beskjed om hva jeg mener er det beste for kunden, forklarer han.

Hva bør man unngå?

- Det som kreves er at eier eller teknisk ansvarlig for anlegget er klar over at man skal gjøre tiltak for å sikre seg mot legionellautbrudd. Hvilke tiltak som rettes er dog opp til den som har ansvaret, men også en beslutning som bør tas basert på rapporter og analyser, sier Andreassen.

Det er tre systemer på markedet som gjelder når det kommer til å montere inn en fast installasjon for å hindre legionellautbrudd. Kobber/sølv, klordioksid og anodisk oksidasjon.

- Etter alle disse årene vet vi at Hettvannspyling kun hjelper i kort tid fordi bakteriene beskyttes av biofilm eller oksidasjonsbelegget de ligger i. UV- systemer kan være bra, men viser seg lite effektivt mot legionella. De kan være bra for svakere organismer og i kombinasjon med andre metoder. Problemet med UV er at for å eliminere eller nøytralisere en bakterie bør bakterien utsettes for UV-lyset i seks til ti sekunder på en avstand mindre enn 60 mm. Det sier seg selv at ved stort vannforbruk blir dette umulig da vannet går for raskt forbi. En annen ulempe er at de mister effekt når lampene får belegg av f.eks biofilm, som skjer ofte. Skygg også banen om noen kommer med et dusjhode, rørdeler og annet som "fjerner eller hindrer" legionella, mener Andreassen.

Hvilke metoder er effektive mot legionella?

Som tidligere nevnt er metodene kobber / sølv, Klordioksid og Anodisk oksidasjon alle effektive mot legionella, men likevel svært forskjellige i virkemåte på godt og vondt. Her kommer Andreassens oversikt:

Kobber-/sølvmetoden virker ved å tilsette kobber- og sølvpartikler direkte til vannet. Dette er tungmetaller som ikke brytes ned i kroppen, men noen kan ha allergier mot dette. Ofte setter partiklene seg i porselen og farger dette turkis eller svart. - På et sykehus vi leverer til måtte vi kutte ut deler av behandlingen da det la seg på autoklavene i laboratoriet. Vi gjør våre kunder oppmerksomme på disse problemene på forhånd, men vet at andre som selger dette noen ganger bagatelliserer disse problemene. Man sier at det tilsettes "en mikroskopisk mengde", men forbruket av kobber og sølv viser at så ikke er tilfelle. Kobber/sølv er både dyrest i innkjøp og i drift pr år. Et anlegg til et middels stort sykehjem ligger på i underkant av 30 0000 kroner og ca. 80 - 100 000 i driftskostnader. Vi selger denne metoden, men anbefaler den ikke, sier Andreassen.

Klordioksid er en blanding av klor og saltsyre. Dette er "krutt" som skal behandles forsiktig og det er derfor strenge regler for oppbevaring og håndtering av kjemikaliene. Kjemikaliene doseres inn i hovedvannledningen. Det er begrenset hvor mye man har lov å tilsette som kan begrense effekten. Metoden har stort sett en god effekt og passer godt på store, gamle bygg hvor man ikke har oversikt over alle rørføringer og blindledninger. Ulempen er at man hele tiden må tilsette kjemikaliene som også mister noe av sin effekt ved høyere temperaturer. Denne metoden kan også slite mest på anleggets materialer som rustfritt stål. Et anlegg til et middels stort sykehjem ligger på ca. 200-250 000 kroner. På grunn av sterke kjemikalier kreves det ofte utskifting av pakninger og komponenter ved service, som gjør metoden kostbar. I tillegg kommer forbruket av klordioksid per liter vann man bruker i bygget.

Anodisk oksidasjon er en metode som fjerner bakteriene uten bruk av tungmetaller eller kjemikalier. Prosessen skjer i et kammer med titananoder. Disse er ikke offeranoder. Når disse tilsettes svakstrøm splittes oksygen og hydrogen og bakteriene elimineres når de møter rent oksygen. Du kan godt si de forbrenner under vann. Prosessen skjer inne i oksidasjonskammeret som er montert på hovedvanninntaket, og alt vannet til bygget behandles. Noen tror denne metoden kan ødelegge beredere etc., men dette er ikke tilfellet. - Selv har jeg vært direktør for Blucher og bygd opp deres avdeling i Norge frem til jeg startet TermoRens AS i 1994, så rustfritt stål vet jeg mye om. Anodisk oksidasjon endrer ikke vannkvaliteten og kan på ingen måte ødelegge noen komponenter i et sanitæranlegg. Prismessig er det også denne metoden som faller rimeligst ut. Et anlegg til et middels stort sykehjem ligger på 138-198 000 kroner. Vedlikehold i løpet av et år fra 15-25 000 kroner og ingen kostnader til kjemikalier eller andre tilsetninger, forklarer Andreassen.

Dette anbefales til eiendomsbesittere og rørleggeren

Sett deg inn i problematikken og metodene som finnes på markedet, samt lover og regler. Det er mye stoff å hente på internett og folkehelseinstituttet har gitt ut en veileder. Det er et krav om at alle som eier bygg skal foreta risikovurderinger og ta vannprøver med jevne mellomrom for å følge med.

- Når det gjelder vannprøver er det kun legionelladyrkningsprøver som gjelder. Det er de eneste som gir svar på det riktige legionellanivået i anlegget. Glem kimtallsprøver. Du kan ha lave kimtallverdier og høye legionellaverdier i samme anlegg, så disse er direkte misvisende når det er legionella du vil finne. Og til dere som ikke tar prøver fordi dere er redde for å finne legionella - skjerp dere, avslutter Andreassen.

For mer informasjon gå til TermoRens sine nettsider!